Hva er HD?
Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det kan dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger og det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet.
Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.
HD-avlesningen skjer på grunnlag av røntgenbilder og resultatet for den enkelte hund blir registrert i NKKs database og er tilgjengelig på DogWeb.
Hunden må ha nådd en viss minimumsalder før den kan røntgenfotograferes for offisiell HD-avlesning. For de fleste rasene er denne minimumsalderen 12 mnd.
For Riesenschnauzer er det krav om kjent HD-status på foreldre for registrering av avkom i NKK. Raseklubben stiller også krav om røntging for Schnauzerne. For Dvergschnauzerne regnes ikke HD som noe problem og det foreligger ikke krav om røntging. Man tenker at en Dverg med HD sjelden eller aldri vil få noe problem med dette, da de er små og lette hunder.
Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Hunder som er arvelig disponert, har større risiko for å utvikle HD, enn snittet for rasen og denne risikoen øker hvis hunden utsettes for negative miljøpåvirkninger, f.eks. feil fôring og overdreven/feil mosjon i ung alder.
HD-indeks
Der er bred enighet om, at de fleste hunderasers HD status kan forbedres gjennom et målrettet avlsarbeid. En viktig forutsetning for suksess i et avlsarbeid er en vurdering av avlsdyrenes avlsmessige nivå, og at dette taes hensyn til ved utvelgelse av avlsdyr. Derfor innfører NKK nå et nytt avlsverdivurderingsystem for oppdrettere og valpekjøpere; HD-indeks. Denne indeksen ligger ute på DogWeb og er dermed tilgjengelig for alle medlemmer i NKK. For eventuelle valpekjøpere som ikke har tilgang på DogWeb, så bør oppdretter kunne opplyse om HD-indeks på foreldrene til et kull. Hva sier så denne indeksen om hunden?
HD-indeksen forteller, hvordan hunden står genetisk og dermed avlsmessig med hensyn til HD-egenskaper i forhold til gjennomsnittet i rasen. HD-indeksen er en prognose for, om hunden vil avle valper som er bedre eller dårligere enn rasens gjennomsnitt når det gjelder HD. Ved beregning av denne HD-indeksen tas det hensyn til hundens egen HD-status og også status fra slektninger (aner, søsken og eventuelle avkom).
Den gjennomsnittlige HD-indeksen for er satt til 100. Enkelt sagt kan man si at hunder med HD-indeks under 100 vil tilsi en større sjanse for å gi HD videre til sine avkom enn gjennomsnittet for rasen. Motsatt vil en HD-indeks over 100 tilsi at hunden vil gi mindre HD til sine avkom enn det som er snittet for rasen
Sammen med beregningen av HD-indeksen beregnes også en sikkerhet på den enkelte hunds HD-indeks. En rimelig sikkerhet på en HD-indeks oppnås først når hundens egen HD-bedømmelse og HD-bedømmelser fra minst 5 avkom inngår i HD-indeksen. Beslutning om hvorvidt en hund skal brukes intensivt i avlen bør derfor først treffes, når det foreligger en HD-indeks med en beregning fra hundens egen HD-bedømmelse og HD-bedømmelser fra 5 stk avkom.
Bruk av HD-indeks i avlsarbeid
HD-indeks bør brukes til å unngå avl med hunder, som er over gjennomsnittet disponert for å utvikle HD. Det vil si at man ikke bør avle på hunder med HD-indekser under 100. Avl med en hund med HD-indeks over rasens aktuelle gjennomsnitt vil være med på å forbedre rasens HD status i de følgende generasjoner. Omvendt vil avl med hunder under rasens aktuelle gjennomsnitt forverre rasens HD status.
Nå er jo dette en noe enkel konklusjon, da flere elementer enn arv påvirker HD-status for den enkelte hund. For raser med svært liten populasjon, må en også ta med genetisk variasjon inn i disse avlsvurderinger. En slik rase er for eksempel Salt/Pepper Riesenschnauzer. Kanskje er det i denne rasen bedre å avle på individer med noe lav HD-indeks dersom dette individet representerer nye gener inn i rasen i Norge enn å utelukke dette individet og dermed gå glipp av nye gener. Dette er selvsagt helhetsvurderinger og må veies opp mot eventuell avlspartner (og dennes HD-indeks) til den aktuelle hund, men man bør ikke se seg blind på HD-indeks, da det finnes så mye annet man også må ta hensyn til i avl.
Målet er ikke å starte noen HD-debatt, men man kan kan jo tenke at det kan være enklere å ha en hund med svak HD, mot å ha en hund med dårlig gemytt, allergi, epilepsi for å nevne noen tilstander som vi ikke krever noen dokumentasjon på for å avle i Norge. Kanskje HD er blitt tillagt noe for stor vekt??? Man ønsker selvsagt ikke noen av disse tilstander på våre hunder, men av og til har man kanskje kjørt seg såpass fast med en rase at en må svelge noen kameler for å komme videre med avl.
Hvor stor betydning har HD for hunden?
HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en dårlig og usunn konstruksjon, vil ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Dermed er det også viktig å holde hunden i god form og korrekt vekt. Riktig mosjon er viktig!
En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD, er det større risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne å vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 års alderen uten at det ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Andre kan vise symptomer tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele tatt.
Dersom hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens prestasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels HD i de fleste tilfeller oppnå like høy levealder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke være smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke å anbefale. Jevn mosjon er viktig. Man må imidlertid være klar over at det finnes hunder med middels grad HD som har tydelige kliniske symptomer på defekten.
Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den får problemer med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte tilfeller kan avlivning være beste utvei. Men man skal være klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn på smerte.
Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig at man ikke begynner å behandle hunden sin som om den skulle være invalid, kun på grunnlag av røntgenbildene.
Hvordan skal jeg trene en hund med HD?
En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får bygget opp muskulatur, og at sener, ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn mosjon er viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden økes gradvis ettersom hunden vokser og kondisjonen bedres. Er det først konstatert HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro. Den må trenes opp gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foregå på et relativt mykt underlag som f.eks. i skogen - IKKE på asfalt. Lengden på turene økes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre stille hele uken - for så å få en lang og anstrengende tur hver søndag. Jevn mosjon - gjerne i noe ulendt terreng - er det beste. Og hunden må være i normalt hold - aldri tung og feit da dette vil øke belastningen på skjelettet betraktelig.