Spørsmål og svar

Her ønsker vi å samle spørsmål vi får fra valpekjøpere og andre ang schnauzerrasene.

Vi svarer etter beste evne med bakgrunn i vår erfaring og kunnskap. Siden vi driver med dette som en fritidsaktivitet må du regne med at det kan gå noen dager før du får svar.

Du kan sende spørsmålene dine hit: svar@schnauzerportalen.no

Vi besvarer dine spørsmål pr mail, men legger så ut spørsmål og svar anonymt her etterpå.

Spørsmål

Svar

Hei, har verdens fineste lille dvergschnauzer, svart, hun blir to år i april og hadde sin første løpetid i begynnelsen av oktober samme år. Etter det har hun hatt løpetid ca hver 5. mnd - er det normalt? Trodde det var mer vanlig med hver 6 mnd. Hun har ikke hatt valpekull enda, men vi vil gjerne prøve i år.

Hyppigheten av løpetid kan nok variere noe, ja. Jeg har selv hatt ei tispe som da hun var ung hadde løpetid med ca 4,5 mnd mellom hver gang. Hun har etter hvert økt opp, så nå er det rundt 5,5 mnd mellom hver løpetid – hun er nå 5 år. Men normalen er jo løpetid ca hver 6 mnd for dvergschnauzeren.

Tisper har også lett for å påvirke hverandre, så dersom hunden din har hatt kontakt med andre løpetisper kan det fremskynde hennes egen løpetid.

Det er litt irriterende med hyppige løpetider hvis man ikke skal pare tispa, men ønsker man å sette valper på den er det jo lettere å time valpekullet etter når det passer best hvis tispa løper ofte. Siden du har planer om kull får du se positivt på det!

Hei

Har en s/s dvergschnauzer hannhund på drøyt 5 måneder.

Han nå er 35 cm over manken, den siste cm har kommet i løpet av en drøy uke. Begge foreldre er innen ideal høyden.

Jeg lurer derfor på om han trolig kommer til å vokse mer?

Planen var at han skulle brukes til utstilling og da må han jo ikke vokse mer.
Men etter det jeg har lest så kan de vel vokse en god stund til?

Det er ikke helt lett å gi deg et godt og "sikkert" svar. Hunder er litt slik som oss mennesker - de vokser litt i rykk og napp og det er altså individuelle forskjeller.

På tispene sier man at de slutter å vokse i høyden når de får sin første løpetid og det gjør de stort sett en gang mellom 5 og 7 mnd. På hannhunder er jo ikke skillet så markert.

Reint genetisk er ikke dette med størrelse helt enkelt, for selv om begge foreldredyrene er innenfor standarden kan de godt gi store avkom. Skal man være mer trygg må man kjenne linjene i flere generasjoner tilbake.

Det er genetikken som i hovedsak styrer dette, men du kan kanskje gjøre litt ved foret. F eks ville jeg stoppe med juniorfor en stund - der er det mye byggesteiner i form av proteiner. Det kan hende han trenger litt ekstra protein seinere når han skal bygge muskulatur og legge seg ut, men da går det jo an å bytte tilbake til junior eller finne et annet proteinrikt for. Men uansett foring: Det er først og fremst genene hans som styrer størrelsen.

Dersom han har vokst mye på kort tid og har blitt langbeint og "slengete" kan det hende at han går litt ned når han begynner å legge seg ut i bredden også (ikke mye, men 1 cm kan være mulig).

Uansett er han neppe tapt for utstilling selv om han blir 36 cm, men går han opp mot 40 må du nok regne med litt blått. Her har også forskjellige dommere litt varierende syn. Det er andre sider av bygningen som er viktigere i det lange løp enn størrelsen. Riktige vinkler foran og bak, godt bryst osv. De fleste dommer vil ikke underkjenne en litt stor hund hvis alt annet er "perfekt". Men dersom størrelsen kommer i tillegg til andre svakheter vil du jo nødvendigvis komme dårligere ut av det.

Hva gjør jeg når hunden min har fått flått på seg?

Min erfaring er at schnauzere gjerne får flått i hoderegionen – ofte i øyebrynene eller godt gjemt inn i skjegget. Men de kan sette seg fast over hele kroppen, så man bør gå grundig over hele hunden.

Dersom du befinner deg i et flåttområde og ikke har brukt 100% effektive midler, bør du gå over hunden jevnlig for å sjekke at flått ikke har bitt seg fast. Flåtten er i starten bare en 2 – 3 millimeter stor, men når den begynner å suge blod svulmer den opp og blir dråpeformet. Det beste er å fjerne den så tidlig som mulig.

For å fjerne flått kan man benytte en flåttfjerner (fås kjøpt bl a hos veterinær) eller man kan gjøre det med fingrene. Forsøk å få tak i flåtten tettest mulig inn mot bittstedet. Ofte blir det sittende litt igjen av flåtten på bittstedet, men dette vil som regel forsvinne av seg selv når selve flåtten er borte. Dersom bittstedet er rødt og hovent kan man rense det med klorhexidin eller et annet desinfiserende middel. Det vil gjerne være en kul i huden der flåtten har sittet – denne forsvinner i løpet av en dag eller 3.

Gamle råd som å smøre på fett, neglelakk eller annet på flåtten er ikke særlig effektivt. Tidligere ble det også anbefalt ”å skru” flåtten ut, men heller ikke dette er så viktig. Forsøk imidlertid å unngå at du knuser flåtten når du skal ta den ut. Da kan eventuelle smittestoffer gå over i såret under selve fjerningen, og det vil vi jo unngå.

Sjekk bittstedet etter et døgn. Da bør rester etter flåtten være borte og eventuell hevelse rundt bittstedet bør være på retur.

Kilde: Egne erfaringer + anbefalinger på veterinærsider på nettet.

Hvordan kan jeg forebygge at hunden min får flått på seg?

Dette er et vanskelig spørsmål, og det finnes flere mulige løsninger, men kanskje ingen uten ”bivirkninger”.

Det finnes flere kjemiske midler som kan brukes, jeg antar at Expot er det vanligste. I tillegg finnes det flere varianter av flåtthalsbånd – både kjemiske og biologiske. Kjemiske midler fås kjøpt hos veterinær. Biologiske midler selges gjerne i dyrebutikker.

Det finnes også kosttilskudd (som ofte inneholder hvitløk) og sprayer/sjampoer.

Vi har ikke prøvd alt og tør ikke anbefale noe spesielt. Expot og tilsvarende midler er effektivt, men det er jo å tilføre hunden et giftstoff. Noen hunder reagerer allergisk på slike midler og kan få eksem og håravfall. Behandlingen må gjentas flere ganger i løpet av sesongen for å gi ordentlig beskyttelse.

Noen sverger til flåtthalsbånd, men min veterinær advarte litt mot dette spesielt for meg som har flere hunder sammen. Det er tilfeller av forgiftning ved at hunder har spist flåtthalsbåndet (kjemiske).

Selv har jeg forsøkt kosttilskudd m/hvitløk, men dette ga mine hunder mageproblemer.

Et alternativ er å ikke behandle i det hele tatt, men ha daglige rutiner for å sjekke ut at flått ikke har bitt seg fast. I de 2 siste sesongene har undertegnede benyttet denne metoden. I følge min veterinær vil de fleste hunder opparbeide antistoffer mot de farlige sykdommene som overføres via flåttbitt, men 100% sikker kan man neppe være.

Schnauzerportalen mottar gjerne tips om effektive midler og blir spesielt fornøyd dersom det kommer tips om midler som er uten bivirkninger.

Lurer på om dere kan skrive noen gode tips for pelsstell til utstilling? Jeg har en riesen. Den skal jo nappes og klippes litt i forveien, men den siste finishen liksom, samme dag eller dagen før?

Her er svar fra en rutinert utstiller av riesen:

Jeg må ta utgangspunkt i hva jeg selv gjør med pelsen samme dag og det finnes sikkert mange som gjør mye annet.

Jeg er da oppe grytidlig og lufter hunden, så den biten er unnagjort. Deretter er det bading av bein-hår og skjegg med påfølgende føning. Beina føner jeg da samtidig som jeg grer med kardebørste mot hårene for å få mye luft og volum. Skjegget drar jeg framover med børste mens jeg føner opp og fram. Når jeg har fønet helt tørt går jeg over igjen pelsen en gang til med saks og klipper eventuelle hår som stikker ut. Deretter er det rett i bilen og helst ikke ut før bedømmelsen er ferdig. Er det langt å kjøre og lenge og vente, må selvfølgelig hunden få gjøre fra seg, så da er det bare å krysse fingrene for tørt vær.

Ellers pleier jeg å skrape ull siste gang ca 1 uke før utstilling og ikke nærmere. Grunnen til dette er at ullskraping ofte virvler opp døde hudceller og evnt flass slik at pelsen kan bli matt og grå.

Vi arbeider forøvrig med en egen side for pelsstell av schnauzervariantene, så følg med!

Hvordan kan jeg forebygge at det blir snøklumper i pelsen?

Her hadde spørsmålstilleren selv et tips om å bruke glyserol. Det kan kjøpes på apoteket. Vi har ikke forsøkt dette selv, men har hørt om flere råd som handler om å benytte fettstoffer av en eller annen type (jeg tror glyserol er et fettstoff). Formfett har jeg også hørt kan nyttes. I hundekjørermiljøer skal det visstnok benyttes silikonspray, men vi er litt tvilende til hvordan dette vil bli i en schnauzerpels.

Noen velger å kjøpe mer eller mindre heldekkende dress til hunden sin. Dessverre er det ikke lett å finne heldresser eller kondomdresser som passer til våre hunder. Som regel blir de for lange i ryggen (dersom de skal ha tilstrekkelig lengde på beina). Vi har funnet et merke som har ganske mange størrelser å by på og med gode tabeller slik at man kan finne den rette størrelsen for sin hund. Merket er Hurrta. Vi tror Hurrta forhandles av en del butikker i Norge, men det er ikke sikkert de sitter inne med alle modellene (og ikke alle modellene kommer i alle størrelser, heller). Vi fant en svensk nettbutikk som forhandler Hurrta og der man også finner god hjelp til å velge rett størrelse: www.fyrbent.se Vær obs på at du sannsynligvis må betale 25% moms via Posten på varer du kjøper i en utenlandsk nettbutikk.

Vi rådet tidligere til at man tok med seg en stålkam på tur dersom man var redd for at det kunne bli klumper og man ellers ikke hadde behandlet med noe. Nå har vi imidlertid fått inn et meget godt tips: Ta med en flat tang og bruk den til å knuse snø og isklumper med. Enkelt og lettvindt og ikke ubehagelig for hunden! Men pass endelig på at isklumpene bare sitter i pelsen og at hundens hud ikke kommer inn i tanga.

Etter turen vil hunden sette pris på å få skylt klumpene ut av pelsen med lunkent vann - det er den eneste gangen mine hunder står i kø for å komme inn i dusjen.

Flere tips om produkter, levrandører mm kan sendes svar@schnauzerportalen.no

Er schnauzere gode familiehunder?

Ja, vi mener at schnauzerrasene er det og mange schnauzere er meget glade i barn. Det finnes selvfølgelige individuelle forskjeller, men schnauzeren er altoverveiende robuste og omgjengelige hunder. Deres tidligere funksjon som ”gårdshund” tilsier at den måtte tilpasse seg omskiftelige miljøer og de måtte også kunne omgås andre dyr på gården. Men som i de fleste sammenhenger er det nødvendig med sosialisering og tilvenning, og her er spesielt valpetiden viktig.

Selv om schnauzeren er robust og tåler mye er det viktig å passe spesielt på at små barn ikke handterer de på en måte som er ubehagelig eller virker truende. Små barn forstår ikke at det de gjør kan være feil i forhold til hunden, og de klarer heller ikke å lese hundens signaler om at noe ikke er riktig.

De voksne i familien bør også sikre seg om at barna i familien forstår hvordan de skal ivareta valpens/hundens ve og vel før de slipper de aleine ut på tur sammen.

Krever schnauzerrasene mye mosjon?

Schnauzere flest liker å være i aktivitet, så de takker gjerne ja til rikelig med mosjon, men de kan også godt tåle noen "late dager" innimellom.

Hvor mye mosjon de bør få avhenger også litt av hvor mye aktivisering og opplevelse hundens hverdag inneholder. Hvis hunden får være med familien der ting skjer, trenger den kanskje ikke så lange turen, men dersom den ligger i ro store deler av dagen mens eieren er på jobb er en god tur eller en annen form for aktivisering en forutsetning for et godt hundeliv.

Kan dvergschnauzeren være med på lange turer?

Ja, når det gjelder voksne hunder vil det nok i de aller fleste sammenhenger være vi mennesker som blir slitne først. DS er liten, men de er ganske tøffe fysisk.

Valper som fortsatt er i vekst kan også godt være med på noen turer, men da må lengde og tempo tilpasses valpen. På denne tiden er leik og sosialisering vel så viktig som antallet kilometer.