NB: Reglene for vaksinering av hunder er endret i løpet av 2007. Ikke alle har fått med seg de nye reglene og følger det gamle programmet. Dette kan også gjelde både veterinærer og oppdrettere.
Vårt råd: Følg med på utviklingen – det er grunn til å tro at det kommer flere endringer etter hvert (vaksinene får lengre "levetid" og nye anbefalinger kommer). Vil du sette deg ekstra godt inn i reglene for vaksinering kan du se her (link til NKK) eller her (link til veterinærinstituttet)
Hvilke vaksiner din hund bør få avhenger litt av din bruk av hunden, hvilket smittepress den utsettes for og om du skal reise til utlandet med den.
MINIMUM VAKSINERINGSPROGRAM (kravet for deltakelse på organiserte hundeaktiviteter).
12 uker: Kjernevaksinering (valpesyke, smittsom leverbetennelse og parvovirus)
1 år: Revaksinering med kjernevaksine
Etter dette minimum hvert 3. år
STORT SMITTEPRESS
For hunder som utsettes for stort smittepress og/eller som er i en utsatt livsfase (valper, syke hunder og eldre hunder), kan det være aktuelt med noe tilleggsvaksinering og/eller hyppigere vaksinering:
Parvovirus: Parvovirusvaksinen inngår i kjernevaksineringen, men finnes også som en egen, separat vaksine. Parvo er en smittsom mage/tarm sykdom. Den vil kunne være farlig for hunder med nedsatt immunforsvar og for små valper. Tidligere ble valpene gjerne vaksinert med kjernevaksinen (trippelvaksinen) før de ble levert, men dette anbefales ikke lenger. For at valpen skal ha god beskyttelse før 12 uker anbefales oppdretter derfor å gi separat parvovaksine før levering. For voksne hunder med nedsatt immunforsvar kan det også være hensiktsmessig å vaksinere mot parvo noe hyppigere enn hvert 3. år.
Kennelhoste: For hunder som utsettes for et stort smittepress (f. eks mye i kontakt med andre hunder) og/eller som er i en utsatt livsfase, kan det være aktuelt å vaksinere mot kennelhoste. Revaksinering må skje årlig for at den skal ha effekt. Vaksinerte hunder blir ikke fullstendig beskyttet og hunden kan smittes, men symptomene er milde og sykdomsforløpet av kortere varighet.
VAKSINERING VED REISER.
Du kan ta med hunden din til Sverige uten noen annen form for vaksinering enn standard kjernevaksinering.
Skal du ta med deg hunden til andre land enn Sverige, kreves det godkjent mengde antistoffer mot rabies for at du skal få hunden med deg hjem igjen. Med godkjent rabiesvaksine kan du nå ta hunden med deg til de fleste land i Europa uten nevneverdig andre tiltak enn påbudt veterinærgodkjent markekur ved tilbakeførsel. For ytterligere regler om reiser med hund, se Mattilsynet (link).
Planlegger du å ta med deg hunden din på reise lenger enn til Sverige, anbefales det å starte vaksineringen minimum 5 mnd før reisen. For å få godkjent hundepass må følgende være utført:
1. gangs rabiesvaksinering (tidligst når valpen er 12 uker)
Revaksinering etter ca 30 dager
Ca 120 dager etter siste vaksinering: Blodprøve for godkjenning
Etter dette: Revaksinering årlig, seinest innen et år etter siste vaksinering (dersom man oversitter fristen må det tas ny blodprøve for å få godkjent pass).
Hunder kan fra tid til annen få innvoldsmark. Derfor bør vi gi hunden markekur med jevne mellomrom. De fleste velger vel i dag å gi sine hunder markekur 1 - 2 ganger pr år og ellers dersom det oppstår mistanke om at hunden kan være smittet eller dersom andre hunder i nærområdet eller omgangskretsen har fått konstatert mark.
Små valper er ekstra utsatt for mark. Valpene skal ha fått minimum 2 markekurer mens de er hos oppdretter, og valpekjøperen bør gi en ny kur ca ved 10 - 12 ukers alder.
Markekur får man kjøpt reseptfritt på apoteket. Det finnes flere forskjellige merker med litt varierende virkeområde. Det anbefales å variere mellom flere preparater for å unngå at markene blir resistente.
Dersom hunden er med på reise lenger enn til Sverige skal det gis markekur umiddelbart før hjemførsel og seinest 10 dager etter hjemkomsten. Disse markekurene må attesteres av veterinær, og man må bruke godkjente midler for import.
Start tidlig med å venne valpen til at både du og "fremmede" (f.eks veterinærer og utstillings- og lydighetsdommere) kan sjekke tennene til hunden. Dette vil du ha god nytte av seinere.
En hund kan få problemer med tennene sine på samme måte som oss mennesker, og manglende oppfølging kan medføre at hunden mister tenner, blir gående med smerter og i verste fall får tannkjøtt og/eller kjevebetennelser.
Dårlig ånde er et av de første tegnene på at noe er galt med tennene.
Valpen feller melketennene i 4 – 7 måneders alder. Følg ekstra nøye med i denne tiden slik at du oppdager det dersom noen tenner kommer dobbelt. Det kan skje at ikke alle melketennene felles slik de skal, og når de nye tennene da kommer kan de bli feilstilt. Feilstilte tenner vil være en feil i utstillingssammenheng, men kan også innebære tyggeproblemer og smerter for hunden. Dersom melketennene ikke faller ut av seg selv, bør du kontakte veterinær for vurdering av trekking.
Når de endelige tennene har kommet ut bør du sjekke med jevne mellomrom at de er hele og hvite. Begynner tennene å bli misfargede kan dette skyldes tannstein eller at tanna er skadet slik at den i praksis dør. Tannstein kan du som regel klare å fjerne selv med en tannsteinskarpe og da vil du få "tilbakebetalt" dersom du tidlig har vendt valpen til å få sjekket tennene sine. Klarer du ikke å fjerne tannsteinen selv må du ta turen til veterinær. Der blir hunden dopet ned og tannsteinen fjernet.
For å forebygge tannstein og dårlig munnhygiene er det mange i dag som venner hunden til å få pusset tennene. Det finnes egne tannbørster og hundetannkrem til dette bruk. Det finnes også flere forskjellige kosttilskudd og tyggeprodukter som skal bidra til bedre tannhelse og som kan brukes forebyggende.
Tannproblemer er som regel mer utbredt hos de små hunderasene enn hos de store.
I ørene kan det samle seg skitt og ørevoks som igjen medfører at bakterier trives og det kan oppstå problemer. Derfor må vi følge med på ørene til hunden vår og sørge for at de er reine og tørre. Seigt, rødlig belegg og vond lukt er et sikkert tegn på at noe er galt. Dersom hunden stadig forsøker å klø seg ved ørene eller den rister mye på hodet kan det også være et tegn på at ikke alt er som det skal være.
For å forebygge øreproblemer er det viktig at hårene i øregangen på schnauzerene nappes ut med jevne mellomrom. Den ytre delen av øret kan også vaskes forsiktig eller man kan bruke en q-tips, men vær forsiktig med å gå for langt inn i øregangen. Det finnes ørerensemidler å få kjøpt, men det beste er å forebygge problemet ved å holde øregangene åpne og reine. Har hunden først pådratt seg en ørebetennelse, bør du oppsøke veterinær.
Vend hunden til at du "ordner" med klørne helt fra den er liten. Klørne skal klippes ofte, da holder de seg korte og du trenger ikke å klippe så mye hver gang. Da er det heller ikke noen fare for at du klipper for mye slik at hunden begynner å blø eller at du kommer nær nerva. En gang i uka kan være veiledende for hunder som ikke beveger seg veldig mye på hardt underlag. Husk også å klippe ulveklørne (litt opp på beinet på innsiden av forbein). De slites jo ikke slik de vanlige klør gjør og jo lengre de er, jo større fare er det for at de henger seg opp i noe og at skade oppstår.
Sjekk også hud og pels mellom hundens tær, både under og på oversiden av labbene. Pelsen kan tugge seg, det kan bli liggende "fremmedlegemer" eller skitt der og det kan gnage på huden og forårsake sår. En liten saks med butt tupp egner seg til å klippe vekk overflødig pels mellom labbene. Pass ekstra godt på dersom du går på eller langs vei som blir saltet. Veisaltet legger seg i labbene og kan forårsake såre poter. Har hunden gått på saltet vei bør du skylle/vaske labbene etterpå.
Hundens tredeputer skal være harde, men smidige. Blir de for tørre kan de sprekke og det innebærer problemer for hunden. Skal hunden utsettes for spesiell slitasje over lengre tid, f.eks tørr lyng/lav, asfalt eller skare, lønner seg å forebygge problemer ved å smøre inn tredeputene med en god potesalve FØR problemene oppstår. Har hunden generelt tørre tredeputer kan det være aktuelt å tilsette litt olje i maten – dette vil virke gunstig både på tredeputene spesielt og på hud/pels generelt.
Får hunden sår på labbene kan det være vanskelig å få dette til å gro. Det er viktig å holde såret reint og tørt og unngå at hunden slikker for mye på det. En potesokk kan da være løsningen så lenge det er et åpent sår. Er det vanskelig å få såret til å gro fordi det stadig blir fuktig, kan det være en løsning å tørke det aktuelle området med føner til det har lagt seg tørr skurv på såret.
Hunder er utsatt for forskjellige former for utøy og parasitter slik som flott, lus, lopper, midd og skabb.
Flott merker man som regel ved at man finner selve flotten på hunden. Flotten skal da fjernes så fort som mulig (en flottfjerner kan være aktuelt, men det kan også gjøres med hendene) og bittstedet skal holdes under oppsyn. Dersom det er rødt og hovent bør det renses med et sårrensemiddel, f.eks klorhexidin. Man kan forebygge flottangrep ved hjelp av forskjellige preparater og/eller flåtthalsbånd (snakk med veterinær eller med den dyrebutikk). Noen hunder kan reagere allergisk på enkelte av disse preparatene. Vår erfaring tilsier at schnauzervariantene ofte får flott i hodet, over øynene og i skjegget, men de kan sitte over hele hunden.
Lus, lopper, midd og skabb. Når det gjelder lus og lopper kan man se/finne levende dyr på hunden, mens når det gjelder midd og skabb må det gjerne sjekkes med mikroskop. Heller ikke da er midd og skabb alltid lett å påvise. Den viktigste indikasjonen på at hunden har fått utøy på seg er at den klør og det kan oppstå håravfall og sår/skurver i huden. Kløen kan være meget intens og hunden kan klø seg til blods på steder der den kommer til. Spesielt midd kommer i flere varianter som hårsekkmidd, nesemidd og øremidd.
Har du mistanke om at hunden din har fått utøy på seg bør du straks oppsøke veterinær og du bør holde hunden din vekk fra andre hunder. Dersom hunden din har hatt kontakt med andre hunder før utøyet ble oppdaget bør du varsle disse eierne, slik at videreføring av smitten kan unngås. Utøy på hunden er noe som forekommer fra tid til annen og det er ikke noe vi behøver å skamme oss over.
Utøy på hund trives svært sjelden på oss mennesker, så vi skal ikke bekymre oss for smitte den veien.